Les hele artikkelen for å få med deg ukens dilemma.

To hjul, ett telt, ingen bekymringer

- Hva er dine planer for sommeren?

Mannen min og jeg har travle jobber begge to. Dessuten har vi et kontinuerlig overheng av bygninger som fort kunne trenge litt beising. Derfor kommer den ultimate frihetsfølelsen med sykkel og telt. Vi har tidligere syklet rundt i Østerlen og lurt på hvor gamlehuset til Karl Ove Knausgård er. To år syklet vi rundt Bornholm. I år sykler vi på Gotland, og skal telte i Ingmar Bergmans sommerparadis på Fårø.

- Hva er en ting du MÅ ha med deg i kofferten?

Adapter - det er ekstremt viktig å ha strøm i teltet til kjølebag og varmeovn. Vi snakker glamping her!

- Hvilken podcast eller bok har du med deg på stranden?

Akkurat nå leser jeg «Move fast and fix things» av Frances Frey og Anne Morriss. Boka er dønn relevant, dønn praktisk for arbeidet med å bygge en ny organisasjon og sterkt presterende teams. Kan også anbefale Kyrre Andreassens «Ikke mennesker jeg kan regne med».

Enhjørninger og mikroplast

- Hva skal til for å få deg i feriemodus?

Skulle gjerne ha regulert det moduset litt bedre. Ferien kommer veldig brått på, hvert eneste år. Har alltid ambisjoner om å roe litt ned før ferien, men sliter med å få det til å fungere i praksis. Alltid tusen ting å fikse på bondegården eller på hytta. Med telt og sykkel er det ingen ting som skal fikses. Bortsett fra den adapteren.

- Hva er din guilty pleasure?

Jeg vet det er umodent og veldig lite bærekraftig. Men jeg kjøper badedyr og flytemadrasser i smug. Mannen min er helt oppgitt over min manglende selvdisiplin når det gjelder mikroplast. Ett år kjøpte jeg de tre siste, gigastore, oppblåsbare enhjørningene på Europris. Måtte langt ut på Osterøy for å få tak i dem. Og desto gøyere da vi kom padlende inn mot Nygårdsvika, 12-14 voksne og barn, en vakker sommerdag i juni. Knallgøy. Og ikke det minste bærekraftig når høsten kommer og musene i løa setter tenna i enhjørningene...

- Dersom du skulle valgt karriere på nytt, hva hadde du valgt?

Jeg har hatt en rekke forskjellige roller så langt i min karriere i Sparebanken Norge, jeg føler meg ekstremt heldig. Det er dette jeg brenner for! Så jeg ville gjort det om igjen: Å fordype meg i fag jeg brenner for, ta to mastergrader og søke mot den mest dedikerte læringskulturen.

Fra gründer til konsernleder: Få jobben gjort!

- Hva er noen viktige faktorer som har ført deg dit du er i dag?

Jeg kommer fra en familie full av entreprenører, håndverkere og skikkelige arbeidsfolk. Jeg lærte tidlig hvor tilfredsstillende det er å få jobben gjort! Faren min ble derfor litt bekymret når jeg valgte universitetsutdanning, og valgte vekk studieplassen i radiografi.

Jeg er sjeleglad jeg valgte å ta hovedfag på universitetet, takknemlig for at mannen min og jeg kunne starte familie mens vi studerte. Det er en håpløst krevende kombo i dag. Så har jeg vært gründer og drevet for meg selv, før jeg kom inn i Sparebanken Vest i 2007. Jeg tok med meg forretningsforståelse og umiddelbar takknemlighet for alle de strukturene som er for kostbare for mindre bedrifter, men som mange i større selskap tar for gitt.

Når du har skrudd sammen dine egne kontormøbler og hatt ambulerende ansvar for å smøre lunsj til kollegaene, setter du ekstra pris på kantine...!

Så var det nok veldig retningsgivende å ta en MBA i økonomisk styring og ledelse ved NHH. Den graden gav meg mye bredere båndbredde, og åpnet nye karrieremuligheter.

- Hvis du fikk muligheten til å jobbe med en kjent person – hvem ville du valgt, og hvorfor?

Jeg skulle gjerne ha vært trainee hos Karin Stoltenberg, mor til både Jens og Camilla. Hun var en helt sentral arkitekt bak den familie- og likestillingspolitikken som Norge og hele min generasjon har nytt og nyter godt av. Hun var en sterk strateg, svært kunnskapsrik og sikret politiske vedtak gjennom skiftende regjeringer. Hun skapte varige verdier. Selv om rammebetingelsene er helt annerledes i dag enn på 70 og 80 tallet, er hennes ferdigheter fremdeles et stort ideal.

Sommer-dilemma /

- Ville du aldri hørt på musikk igjen eller aldri kunne bade i sjøen igjen?

Huset vi bor i var fylt av musikk fra svigers flyttet inn i 1970, og musikken fyller alle rom fremdeles.

Eldste sønnen vår er musikkprodusent, og gjennom hans arbeid blir vi introdusert for helt nydelige artister fra inn- og utland. De elsker å skrive musikk på Unneland. Så dette er egentlig ikke et dilemma. Det er en no-brainer. Kan glatt ta prinsipiell avstand fra sjø, så lenge musikken er der.

Takk for praten Siren, og god sommer! ☀️

Foto: Eivind Senneset