Arrangementet, som er et samarbeid mellom Finance Innovation og ODA Nettverk Bergen, har etter hvert blitt en årlig tradisjon for mange. Det fungerer både som en faglig møteplass og en viktig arena for nettverksbygging for tech-miljøet på Vestlandet.

På programmet sto blant andre Ina Espås (ODA), Stine Neteland (Frendegruppen og styremedlem i Finance Innovation), Elisabeth Asser (Sparebanken Norge), Erik Sejrup og Cecilie Åsen (Vest Politidistrikt) og Linda Christin Hoff (Femtech Studios).

Teknologi er ikke nøytral

Et gjennomgående tema for årets seminar var hvordan teknologi formes av menneskene som utvikler den – og av dataene den trenes på. Når kvinner er underrepresentert i datagrunnlaget, kan det også påvirke hvordan teknologien fungerer i praksis.

Flere konkrete eksempler ble trukket frem under seminaret. Menn kan for eksempel få høyere kredittgrenser enn kvinner selv i husholdninger med delt økonomi, algoritmer kan gi større synlighet til menn på sosiale plattformer, og søkemotorer kan forsterke stereotype kjønnsroller i arbeidslivet.

Datagap i kvinnehelse

En viktig del av programmet handlet om kvinnehelse og teknologi. Historisk har kvinner vært kraftig underrepresentert i kliniske studier, noe som kan få konsekvenser for hvordan teknologi og helsetjenester utvikles.

Når digitale helseløsninger og apper utvikles basert på eksisterende datasettene, kan resultatet bli løsninger som gir mangelfull innsikt eller ikke treffer kvinners behov like godt.

Dette er også bakgrunnen for fremveksten av det som ofte omtales som Femtech – teknologi og tjenester utviklet spesielt med utgangspunkt i kvinners helse.

Teknologiens makt

Foredragsholder Elisabeth Asser løftet også frem hvordan algoritmer og datagrunnlag i økende grad påvirker beslutninger og strukturer i samfunnet.

Kunstig intelligens og digitale tjenester bygger på historiske data. Når kvinner og andre grupper er dårlig representert i datasettene, kan teknologien også videreføre eksisterende skjevheter. Algoritmer predikerer tross alt fremtiden basert på fortiden.

Flere eksempler viser hvordan dette kan slå ut i praksis – fra ansiktsgjenkjenning som fungerer dårligere på mørk hud, til søkemotorer og bildesøk som forsterker stereotype kjønnsroller i arbeidslivet.

– Det som telles, teller, sa Asser i sitt innlegg om teknologiens makt.

Poenget er enkelt, men viktig: Hvem og hva som inkluderes i datagrunnlaget, har stor betydning for hvilken teknologi som utvikles – og hvem den faktisk fungerer for.

Med andre ord: teknologi, data og likestilling henger tett sammen – og møteplasser som dette er viktige for å løfte de viktige diskusjonene som former samfunnet vi lever i. Fortsettelse følger!