I denne artikkelen har "kunstig intelligens" og "AI" samme betydning og brukes om hverandre. Forøvrig er også headerbildet i saken delvis generert ved hjelp av Photoshop sin nyeste funksjon "generative fill". Se om du kan finne minst 5 feil, løsning nederst i saken.

Skrevet av: Håkon Kløve-Graue Lavik

Det at AI har fått en så fremtredende rolle under Arendalsuka i år er heller ikke særlig overraskende. Siden november i fjor har AI kommet på «alles» radar, og særlig ChatGPT markerer et vendepunkt for hvordan vi jobber, konsumerer tjenester, og lever livene våre gjennom å demokratisere denne typen teknologi.

På kun et år har AI snudd opp ned på veldig mye. Spørsmålet mange nå stiller, er hvordan verden vil se ut om ett år igjen. Er dette startskuddet for en ny industriell revolusjon som kan løse mange av de krevende utfordringene samfunnet vårt strever med, eller vil AI i økende grad komme til å bli et verktøy for kriminelle og autoritære regimer.

Mange, særlig her i Norge og Europa, peker på viktigheten av lover og reguleringer som sikrer bærekraftig og ansvarlig utvikling av AI-tjenester, nettopp for å gjøre det vanskeligere for aktører med onde hensikter å misbruke teknologien. Men hva med Kina og USA som tross alt er de klare lederne av det såkalte "AI-kappløpet" - hvordan stiller de seg til nettopp dette spørsmålet?

Formålet er å kommunisere, ikke å informere

Inga Strümke, AI-forsker ved NTNU, påpekte under en panelsamtale sammen med representanter fra næringslivet viktigheten av at samfunnet må opp på et visst kunnskapsnivå for å kunne høste det positive potensialet ved AI.

Eksempelvis er det mange som ikke er klar over at ChatGPT, selve flaggskipet for generativ AI for folk flest, er utviklet for å være en samtalepartner, og ikke en slags moderne versjon av Google. ChatGPT henter ikke informasjonen den gir oss fra en database, slik som Google gjør, men bruker det massive datagrunnlaget den ble trent på til å sette sammen setninger den tror mennesker vil like basert på sannsynlighetsberegninger. Den har ikke noen formening om informasjonsinnholdet i det den produserer. Første steg i riktig retning, mener hun, er at vi som samfunn får en felles forståelse av sentrale spørsmål som dette når vi snakker om AI og bruken av den.

Kriminelle er "first movers" på ny teknologi

For AI kan brukes til så mye, på både godt og vondt. Det er ingen hemmelighet at kriminelle aktører har et friere spillerom enn lovlydige selskaper når det kommer til bruk av ny teknologi, og på den måten kan være tidlig ute med å teste grenser, også innen utnyttelse av kunstig intelligens. AI brukes allerede til å etterligne andres stemmer på telefon, i phising angrep, identitetstyveri og mer.

Det er lett å legge ansvaret på den enkelte når noen "lar seg lure" av en svindler, men metodene som brukes har etterhvert blitt så sofistikert at ingen kan føle seg trygge, selv om man er aldri så forsiktig og på vakt. Ved økonomisk kriminalitet er det i dag slik at bankene blir ansvarlig dersom det dreier seg om svindel ved digitale transaksjoner. Derfor allokerer banker og andre finansinstitusjoner store ressurser på å etterforske og straffeforfølge økonomisk kriminalitet. Dette er både viktig og nødvendig, men - som flere også poengterte under Arendalsuka i år - er det kun forebyggende tiltak som hindrer at svindel kan forekomme, som faktisk kan løse problemet på lang sikt.

Et konkret eksempel som ble brukt på et slikt forebyggende tiltak var sentrale aktører i den finske telekom-industrien. De har gått sammen om en teknisk løsning som i praksis gjør det umulig å forfalske telefonnummer, og på den måten å utgi seg for å være en seriøs aktør over telefon.

Så hvor skal man legge ansvaret når det har blitt begått økonomisk kriminalitet, og særlig når den har blitt begått av avanserte tekniske verktøy som det er tilnærmet umulig å verge seg mot?

Hvem er ansvarlig for utviklingen av AI?

Kristine Dahl Steidel, adm.dir Microsoft Norge, mener at dette spørsmålet er for viktig til at man kan overlate det til tech-industrien alene, og at dette må gjøres i fellesskap mellom demokratisk valgte myndigheter og næringslivet.

Om vi ser til de to soleklare lederne av AI-kappløpet, USA og Kina, ser vi to ganske ulike tilnærminger til hva man lar styre utviklingen. Mens USA lar markedskreftene og BigTechs råde i jaget etter profitt, søker den kinesiske staten økt kontroll over befolkningen gjennom ansiktsgjenkjenning og borgerrangering. Ingen av disse tilnærmingene kan sies å være helt overbevisende for den langsiktige og ansvarlige utviklingen av AI.

I Europa er det Storbritania som tar den gule ledertrøyen, og tar en solid tredjeplass med sitt bidrag på 3,7 millarder pund og 50 000 arbeidsplasser knyttet til AI sektoren.

Nøkkelen for vår del i Norge og Europa ligger med all sannsynlighet i å finne balansen mellom innovasjon og sikker, bærekraftig utvikling av ansvarlige AI-tjenester, og den må drives frem av demokratiske myndigheter. Men det å bli enige om en forsvarlig strategi for AI-regulering tar tid, og flere lurer allerede på om vi er for sent ute til å delta i kappløpet mellom øst og vest. Håpet mange lener seg på nå, er at tydelig formulerte reguleringer for utvikling av AI kan sette fart på innovasjonen her hjemme.

Behov for et vagt nok regelverk

Som flere også fremhevet under Arendalsuka i ulike settinger, er ikke reguleringer i seg selv noe negativt som struper innovasjon, men faktisk en nødvendighet som kan effektivisere utviklingen av nye tjenester. En mye brukt sammenlikning er trafikkreglene de fleste av oss forholder oss til hver eneste dag. Selv om alle land har lokale tilpasninger, er det veldig mye som er likt uansett hvor i verden du befinner deg. De fungerer også om du har en gammel Opel Corsa eller en moderne Tesla model X.

Trafikkregler gjør det sikrere og mer forutsigbart å ferdes på bilveien, og vi har en felles forståelse av hva som er lov og ikke lov. Det samme gjelder for regulering av næringslivet. Ved å vite hva som er lov, og hva som ikke er lov, kan bedrifter satse på innovative prosjekter uten å risikere at resultatet må forkastes på grunn av brudd på regelverket.

Utfordringen for dem som skal skrive dette regelverket blir, som Inga Strümke formulerte det, "å utarbeide vage reguleringer der intensjonen tydelig, men som er nødt til å tolkes i sin kontekst". Vi kan ikke ha et regelverk som må skrives om hvert år fordi det ikke er fleksibelt nok til å ta høyde for nye innovasjoner. Hun oppfordret videre norske politikere til å sette ned en myndighet med mandat til å veilede norske bedrifter til å tolke det både det kommende og eksisterende regelverket knyttet til området dersom vi har lyst på mer innovasjon og trygg bruk av kunstig intelligens i Norge.

Norge er i ferd med å bli et u-land for data

Med en høyt digitalisert befolkning og tilgang til unik data av høy kvalitet, har Norge et godt utgangspunkt for å ta en tydelig posisjon innen AI. Men, et mangelfult og utdatert regelverk gjør det vanskelig og usikkert å innovere på tjenester som benytter seg av AI per i dag. Som Morten Goodwin, Professor ved UiA, så fint sa det: Norge står i fare for å bli et u-land for data dersom vi ikke klarer å innovere på den verdifulle dataen Norge sitter på. Mye av denne dataen er offentlig tilgjengelig og åpen for at andre land kan kapitalisere på den. For å unngå dette, trengs det politisk handlekraft og en konkret strategi for utvikling av norsk AI. Kunstig intelligens er kommet for å bli, og det er umulig å «dytte majonesen inn igjen i tuben».

For finansnæringen kan det heller ikke være noen tvil om at AI er det neste store spranget innen den teknologiske utviklingen. For 20 år siden var identikatoren på fremoverlente banker om de hadde egen nettbank eller ikke. Uansett hva vil indikatoren være i månedene og årene som kommer, er det overveiende sannsynlig at den er knyttet til bruk av kunstig intelligens på en eller annen måte.

Vi vil høre fra deg!

Derfor vil AI også være et viktig område for oss i fintechklyngen NCE Finance Innovation i tiden som kommer. Det finnes mange kloke hoder og mengder av uutnyttet data i det norske fintech økosystemet, og klyngen har en unik posisjon for å kunne utløse innovasjon som tar i bruk AI sammen med våre medlemmer. Ta gjerne kontakt med oss om du har en idé vi burde se nærmere på!

Denne artikkelen er ikke skrevet ved hjelp av kunstig intellgens.