Dette var bakteppet da Finance Innovation og Kvesst inviterte til frokostseminar om AI-adopsjon og innovasjon i finansnæringen, med bidrag fra, BCG, DNB, NHH, Visa, Boost.ai, Speednet og med en rekke bransjeaktører i salen.

På bildet: Bram Timmermans (NHH), Mikael Nørgaard (Visa), Lamisi Gurah (DNB New Tech Lab) & Henry Vaage Iversen (Boost.ai)

Norge er langt fremme digitalt – men bakpå i verdiskaping

En ny rapport fra Microsoft viser at nordmenn er blant de mest nysgjerrige og aktive brukerne av generativ KI i verden, men samtidig ligger norske og nordiske virksomheter langt bak i å faktisk realisere konkret forretningsverdi gjennom bruk av AI.

Ole Christian Sveen og Cecilie Teisberg fra BCG presenterte ferske globale tall som viste en tydelig kontrast: Kun rundt 19 prosent av nordiske "hvitsnipparbeidere" bruker generativ AI jevnlig i arbeidshverdagen. Globalt er tallet betydelig høyere (61%), særlig i USA hvor amerikanske banker nå har satt et høyt tempo i å oppnå målbare gevinster med AI.

Samtidig pekte flere panelister på at nordiske banker har noen av verdens beste forutsetninger for å lykkes med AI: stabile systemer, rike datagrunnlag og høy digital modenhet. Likevel realiseres potensialet i begrenset grad på grunn av lavere tempo, manglende skalering, fragmentert organisering, høy risikoaversjon og et regulatorisk landskap som gjør mange aktører ekstra forsiktige.

Også Tim Speednet løftet frem at økte krav til dokumentasjon og kontroll bremser adopsjonen, og viste hvordan deres løsning AI Auditor™ kan automatisere deler av dette arbeidet.

Effektivitet er ikke det samme som produktivitet

Bram Timmermans fra NHH kom med et sentralt poeng i panelsamtalen om AI-adopsjon i finansnæringen: Norske virksomheter må skille mellom personlig effektivitet og organisatorisk produktivitet.

Det at ansatte skriver e-poster raskere eller bruker KI som sparer dem for noen minutter her og der, er ikke det samme som at banken blir mer lønnsom, mer konkurransedyktig eller mer kundevennlig.

Flere i salen nikket gjenkjennende da dette ble problematisert. Mange har investert i verktøyene – men ikke i arbeidsflytene, treningen, governance-strukturen eller ambisjonene som må til for å ta ut gevinsten. Even Westerveld fra DNB understreket at utfordringen ikke ligger i teknologien, men i at AI må brukes til å bygge nye prosesser – ikke bare forbedre gamle.

Neste bølge: AI-agenter som handler på våre vegne

AI-agenter er i ferd med å bli en reell del av finanshverdagen. Dette er systemer som ikke bare svarer, men som sammenligner alternativer og utfører handlinger på brukernes vegne. I Latin-Amerika håndteres allerede store deler av bankdialogen i WhatsApp av slike agenter, og i USA bygger banker kundereiser der KI gjør mesteparten av jobben før et menneske kobles inn.

Også norske miljøer ligger langt fremme. Henry Vaage Iversen fra Boost.ai viste hvordan kundedialogen nå flyttes fra enkle chatbots til avanserte agenter som kan løse hele kundeoppgaver – proaktivt og i sanntid – med langt høyere automatisering og bedre kvalitet.

Utviklingen merkes også i betalingsmarkedet. Mikael Nørgaard fra Visa rapporterer om en kraftig vekst i AI-generert trafikk til netthandel, og anslår at en fjerdedel av verdens transaksjoner kan initieres av AI-agenter innen 2030. Da starter kjøp ikke i en nettbutikk, men hos en KI som handler på våre vegne.

Dette reiser nye spørsmål: Hvordan sikrer vi at agentene handler riktig? Hvordan autentiseres kjøp uten et menneske som trykker «betal»? Og hva skjer når det er AI som velger leverandør?

For å møte dette lanserer Visa Trusted Agent Protocol – et globalt rammeverk som gjør AI-drevne transaksjoner sikre, regulerte og ikke blokkert som bot-trafikk.

Retningen er tydelig: Banker vil i økende grad konkurrere ikke bare om kundene, men om å være agentenes foretrukne samarbeidspartner.

Vi må tenke nytt rundt merkevarebygging

Et av de mest tankevekkende spørsmålene som dukket opp gjennom morgenen var hva som skjer med merkevarer når det ikke lenger er mennesker som gjør valgene — men AI-agenter som filtrerer, vurderer og handler på våre vegne. Om kundens første møte ikke er med banken, men med en AI som presenterer et ferdig resultat, hvordan bygger man lojalitet da?

Flere av innlederne pekte på at merkevare ikke forsvinner, men skifter karakter. Det som tidligere har handlet om oppmerksomhet og følelsesmessig identitet, vil i større grad flytte seg over til det som er synlig for maskinen: datakvalitet, kontekstforståelse, egne språk- og agentmodeller, og hvor godt virksomheten kan tilby transparente, konsistente og pålitelige beslutningsgrunnlag.

Merkevarestrategien må dermed inn i selve infrastrukturen: inn i algoritmene, inn i agentene, og inn i måten virksomheten kommuniserer med kundene gjennom KI. Det handler om å være den aktøren agenten velger — fordi dataene er bedre, svarene tryggere, og logikken mer i tråd med kundens interesser.

Den aktøren som sørger for å være troverdig og konsekvent i disse digitale mellomrommene, vil være den som fortsatt lykkes med å eie relasjonen — selv om interaksjonen skjer gjennom en maskin.

Læringspunkter fra dagen

1. Vi har kompetansen – men vi mangler tempo.
Norden er digitalt sterke, men for trege i verdirealisering.

2. AI må kobles til strategi, styring og kultur.
Gevinster tas ikke ut av teknologi alene.

3. Agentisk AI endrer hele kundereisen.
Banker må posisjonere seg ikke bare mot kunder, men mot agentene som representerer dem.

4. Samarbeid er Norges største styrke.
Norge har en unik tradisjon for samarbeid mellom banker – noe flere mente må brukes aktivt for å bygge felles agentplattform, språkmodeller og nordiske standarder.